HERREN SØRGER FOR SINE

20 Tidlig om morgenen, så snart det lysnet, stod kongen opp og skyndte seg til løvehulen. 21 Da han kom bort til den, ropte han bekymret på Daniel og sa til ham: «Daniel, du som er tjener for den levende Gud, har din Gud, som du stadig dyrker, kunnet frelse deg fra løvene?» 22 Da svarte Daniel: «Kongen leve evig! 23 Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort meg noe vondt. For jeg er funnet uskyldig for ham; og mot deg, konge, har jeg heller ikke gjort noe galt.» 24 Da ble kongen overmåte glad og bød at de skulle dra Daniel opp av hulen. Da de hadde dratt Daniel opp, fantes det ingen skade på ham; for han hadde satt sin lit til sin Gud. 25 Kongen gav nå befaling om at de mennene som hadde anklaget Daniel, skulle hentes og kastes i løvehulen sammen med sine barn og hustruer. De hadde ikke nådd bunnen av hulen før løvene grep dem og knuste hvert ben i kroppen på dem. 26 Deretter skrev kong Dareios til alle folk og stammer med ulike språk over hele jorden: «Jeg ønsker dere fred og lykke! 27 Hermed gir jeg påbud om at folket overalt i mitt rike skal ha age for Daniels Gud og skjelve for ham. For han er den levende Gud, han blir til evig tid. Hans rike går ikke til grunne, hans velde tar aldri slutt. 28 Han frelser og utfrir, han gjør tegn og under i himmelen og på jorden. Det var han som frelste Daniel fra løvene.» 29 Siden gikk det Daniel vel både mens Dareios og Kyros var konger i Persia. dan 6. 20-29