Tro i prøvelse og fristelse

2 Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. 3 For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet. 4 Men utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noen mangel.

5 Om noen blant dere mangler visdom, skal han be til Gud, som villig og uten å bebreide gir til alle, og han skal få. 6 Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden. 7 Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, 8 splittet som han er, og ustø i all sin ferd.

9 En bror som står lavt i rang, skal være stolt av hvor høyt han blir satt, 10 og en rik mann skal være stolt av hvor lavt han blir satt, for som blomsten i gresset skal han forgå. 11 Solen stiger med sin brennende hete, gresset visner, blomsten faller av, og all dens skjønnhet er borte. På samme måte skal den rike visne midt i alt sitt strev.

12 Salig er det mennesket som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets seierskrans, som Gud har lovet dem som elsker ham.

13 Ingen som blir fristet, må si: «Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. 14 Den som blir fristet, lokkes og dras av sin egen lyst. 15 Når lysten er blitt svanger, føder den synd, og når synden er moden, føder den død.

16 La dere ikke føre vill, mine kjære søsken! 17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra ham som er himmellysenes Far. Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger. 18 Av sin egen vilje har han født oss ved sannhetens ord, for at vi skal være en førstegrøde av dem han har skapt. Jakob 1:2-18